Farewell to Barrow

Så er det allerede gått fire måneder siden vi forlot Barrow. 12. juni dro vi til Manchester Airport, og satte oss på fly til Norge. Endelig distinasjon: Os. Her er vi nå godt i gang med nye jobber: Ingvild som lærer på ungdomsskolen og Roar som kapellan i Os Kyrkje. Og Marie og Christian har begynt i Nøtteliten barnehage, og trives godt der. Men før vi kom så langt var det mange farvel å ta. Hele tre arrangement for å si hadet hadde vi.

4 months have already passed since we left Barrow. On 12 June, we departed for Manchester Airport and boarded a flight to Norway. Final destination: Os. Here we are setteling in well with our new jobs: Ingvild as teacher in secondary school (teaching 13 to 16 yr old students) and Roar as team vicar i Os Church. And Marie and Christian have started in Nøtteliten day nursery, and are enjoyeing themselves there. But before that, we had many farewells to make.

Først ut var den offisielle avslutningskvelden med prostiet, der vi presenterte en del av det vi har jobbet med i Barrow. Ollie, Rachel, Claire, Anna og Sam gjorde reprise på dansen de lagde til Norgesturen i 2012.

The first one was the "official" farewell with Barrow Deanery, where we showed some of the things we have done. Ollie, Rachel, Claire, Anna and Sam did the dance they made for the Norway trip in 2012.

Roar og Bev gjorde Skit guys sitt stykke The Birdcase, som vi opprinnelig gjorde på Xpressions forestillingen Showcase i 2011.

Roar and Bev did the Skit guys skit The Birscase, which they originally did at the Xpressions performance "Showcaswe" in 2011.

 Men det største denne kvelden var å bli bedt for.

But the best thing this evening was to be prayed for. 

 Farvel arrangement nr 2 var av privat karakter. Vi inviterte venner til grill, lek og andre festligheter i Abbotswood bak klosterruinene i Barrow.

Farewell number 2 was a private one. We invited friends to a BBQ at Abbotswood. 

Og til slutt var det siste gudstjeneste i St. Mark´s, som Ollie og Claire hadde æren av å lede.

And lastly, it was the last service at St. Mark´s. Ollie and Claire led that service. 

Det er rart å se tilbake på de siste fire årene. Det har vært opp- og nedturer underveis. Alt har ikke vært like lett, men alt i alt har det vært fire fantastiske år. Det kan vi ikke minst takke denne gjengen for (og de representerer også flere gode ungdommer og ettåringer som vi har vært så heldige å bli kjent med). Dette var vårt aller siste blogginnlegg. Takk til alle som har fulgt med oss, og alle bønner som er blitt bedt for oss og for prosjektet i Barrow. Nå er det ansatt en engelsk pastor i Pulse, og NMS har sendt to nye ettåringer til Barrow. Arbeidet fortsetter altså, så vi håper at denne bloggens lesere fortsatt vil be for og støtte Barrow og Pulse. Det skal i alle fall vi.

It is strange to look back at the last four years of our lives. It is strange that we are not living in Barrow anymore. We had ups and downs, but all in all it was four fantastic years. That is something we can thank these lovely people for (and they are also representing other great youth and interns we had the joy of getting to know). Thank you guys! God bless you!

Store turopplevelser med gode venner og kollegaer

Siden februar i fjor har vi vært så heldige at vi har hatt noen glitrende kollegaer i Carlisle i familien Tjemsland: Kristian, Leah, Mathias, Oskar og Simon. Nå er det et stykke å kjøre fra Barrow til Carlisle og motsatt, så noen daglig kontakt er det ikke snakk om. Men det er desto hyggeligere den cirka ene gangen pr måned (eller så) vi prøver å treffes. 

Spørsmålet mange (noen?) kanskje spør seg, er hva to misjonærfamilier i England gjør når de treffes. Svar: Bli bedre kjent med landet vi bor og arbeider i, og utforske nye steder. 

F.eks ruinene av Kendal Castle, der Kristian, Oskar og Marie gikk på jakt etter hemmelige rom. 

 Christian valgte en hvil på grassletta innenfor festingsmurene.

 Før han ble med Oskar og Marie i sølepytthopping (hyppig aktivitet)

Utenfor Kendal ligger den åpne gården Sizergh Barn, hvor det ligger en veldig bra gårdsbutikk, du kan se kyr bli melket og bli angrepet av høner.

Barrow og Carlisle er ligger i Cumbria, og i Cumbria ligger Englands eldste og største nasjonalpark, Lake District. Buttermere er en av de virkelig store perlene.

 Her, som mange andre steder legges det fint til rette for turmuligheter for de som har barn, med en vei (engelskmenn ville kalle dette en sti) rundt hele sjøen,

med mange muligheter for å stoppe ved vannkanten og kaste ting underveis,

eller trestammer en kan leke båt på.

 Også kan en slappe av etterpå.

England er opphavssted til mange kjente og kjære barne-TV figurer. Bob the builder, Shaun the sheep, Timmy og postmann Pat er alle engelske.(Landsbyen Greendale, der Pat bor er forøvrig inspirert av en Longsleddale i Lake district, så han er til og med lokal)

For ikke å glemme Lokomotivet Thomas, som også er ekstra stas for oss som bor i Barrow. Revd. W Awdry (han var faktisk prest som "day job"), som skrev bøkene om Thomas og de andre lokomotivene skapte øya Sodor, og plasserte den på kartet mellom Furness (halvøya der Barrow ligger på enden) og Isle of Man. I bøkene har Sodor erstattet Walney (den delen av Barrow der vi bor forøvrig) på kartene. Nok om det. Poenget er at den stasjonen som binder jernbanen på Sodor sammen med resten av den britiske jernbanen er Barrow-in-Furness.

To ganger i året er det Thomas the tank engine days på en museumsbane en halvtimes kjøretur fra Barrow, der en kan møte Thomas i virkeligheten.

England har ikke mange eksotiske dyr (om noen i det hele tatt...), men å holde en vaskeekte Hubro, slik Mathias og Marie gjorde på Thomastogdagen er spennede nok.

 Christian gikk for en litt mindre variant.

 De to yngste i barneflokken, Christian og Simon er gode venner.

Hele misjonærbarnflokken i England samlet. Legg spesielt merke til klesstilen. Den er ikke lokal, men nødvendig en iskald lørdag i mars.

(Foreløpig) siste utflukt gikk til Edinburgh. Vi valgte å reise med toget fra Carlisle, og måtte vente litt på det.

Edinburgh Castle var hovedattraksjon, selv om resten av Edinburgh også er vel verdt et besøk. Fantastisk flott by, men siden vi bare var på dagsbesøk måtte det prioriteres hardt.

 Veien opp til festingen er ganske bratt, så da er det godt å ha en rygg å sitte på.

Vi er glad for alle disse turene vi har hatt med fam. Tjemsland det siste året. Det er både lettere og hyggeligere å utforske landet sammen med noen. Så til Kristian, Leah, Mathias, Oskar og Simon: Takk for turen!

Girls Only

Det er ikke alle ting gutter og jenter er like interessert i og noen ganger er det greit å lage "eventer" som bare er for jenter, eller bare for gutter. Dette har kommet veldig klart fram for oss i dette ungdomsarbeidet da i en av gruppene våre er det en overvekt av det jenter og en annen klubb er det overvekt av gutter. Vi har tidligere jobbet noe sammen med Tamar Guntrip som er ungdomsarbeider og "Beauty Therapist" (Skjønnhetspleier??) Hun brenner veldig for å lære tenåringsjenter eller hjelpe de til å bli klar over hva som er ekte skjønnhet. Vi har i år to fantastiske ettåringer fra Brasil i år, ei av de er midt i sin bachelor i Fashion design. Så å koble disse to opp var en god deal og resultatet ble kvelden: Girls Only, A night focused on you, true beauty and God. Flyer for kvelden kan dere se på nettsiden vår: www.pulse-barrow.com

Kvelden bestod av et miniforedrag om hvilke klær som passer din type, mat(veldig god!), laging av egne ansiktsmasker, foredrag/andakt om "Body as a temple" og lære å gjøre Indian head massage (Her stopper mine engelskkunnskaper opp: Indisk hodemassasje)

 Becky (Rebeca Wimmersberger), ei av våre to eitåringer var ansvarlig for hele kvelden.

 Nydelig pynta og en god stemning

Skulle kanskje tro at dette var deler  av serveringen, men dette var ingrediensene til ansiktsmaskene, alt er å finne i ditt eget kjøleskap

 Pukka te er ikke like dyrt og spesielt her i landet, du kan få kjøpt det på den lokale matbutikken til 1/3 av norsk pris og engelskmenn er ikke overbevist om at det er så bra. Det går heller i pulverkaffe og billig svart te med melk, viss du er ekte engelskmann

 Deilig mat, med både sunne og litt mindre sunne saker ;-)

 Becca (Rebecca Meyer) vår andre flotte ettåring "nyter" sin ansiktsmaske

Ikke alle ansiktsmaskene ble like velykka og lett å ta på.

Alt i alt var dette en velykka kveld, da jentene gikk der i fra sa de at dette ville de ha igjen og gjerne. Så ny dato er satt til 20.mai og da åpent for jenter og damer i alle aldre fra 13 år og oppover.

Jeg(Ingvild) synes det var en fantastisk kveld, der det er godt å få se hvordan jentene i ungdomsarbeidet kan få lov å være jenter, dille, lære om "ekte skjønnhet" og Gud.

Encounter

I august i fjor kom ideen om at det var på tide at kirkene i Barrow samlet krefter for å arrangere et stort ungdomsledet arrangement. Vi i Pulse hev oss raskt på ideen, og vi satte i gang med planlegging, og booket Forum 28, teateret i byen. Arrangementet fikk navnet Encounter (Møte. Høres bedre ut på engelsk). Visjonene var at kvelden ville gi et møte (encounter) med en levende og handlende Gud, både for kirkegjengere, og de som er sjeldent eller aldri i kirken. Og at et slikt møte ikke går upåaktet hen i livene våre.

6. mars var ventetiden over. 340 personer i alle aldre hadde kjøpt billett, mye kirkefolk, men og en del som i beste fall er kirkesjeldne. Ungdomsbandet til Spring Mount Christian Fellowship ledet lovsangen.

Impact Dance Crew er en dansegruppe som driver med street dance. De ledes av Katie, som er en av våre "originale seks" ungdommer. Impact hadde sin første opptreden på Encounter. Tanken til Katie er at de i tiden videre kan dra rundt på forskjellige arrangement rundt om i Barrow, i tillegg til å opptre i kirker og spre en positiv kristen tro gjennom dans.

Flere av våre ungdommer var i aksjon gjennom kvelden, bl.a i "The Lifehouse skit", som er et dramastykke med sangen Everything av bandet Lifehouse som bakteppe. Det forteller frelseshistorien fra skapelsen av mennesket via alle mulige fristelser mennesket faller for, til Jesus går mellom mennesket og de destruktive kreftene som prøver å ødelegge det, og beseirer dem. Lifehouse skit er mye brukt over hele verden. Det var Sophie og Therese, ettåringene i 09/10, som i utgangspunktet øvde inn stykket med cellegruppa før jul i 2009. Siden brukte vi det mye fram til Xpressions gjorde Under Pressure i januar 2011. For Encounter tok vi det fram igjen, men med nye folk i alle roller. Claire som spilte mennesket under Encounter fremføringen var den eneste som har vært med på det tidligere, men da i en annen rolle.Akkurat det viser at vi har hatt en viss vekst i arbeidet, og det er fantastisk å tenke på. Roar måtte trå til i rollen som Jesus. Ansiktsutrykket er ikke bare skuespill. Det var tungt arbeid å holde gjengen tilbake. De gav alt de hadde.

 Et annet sterkt innslag var Cardboard testemonies. Dette er en enkel form for vitnesbyrd der en person holder en papplakat med en tekst, f.eks "Told I was no good" (som var et av eksemplene fra Encounter), for så å snu plakaten, der det står kort hva slags virkning Gud har hatt i livet ens. I eksemplet brukt her var andre sida av plakaten "God thinks I´m so good".

 Encounter var en fantastisk kveld på scenen, og for folk i salen. Backstage var det også god stemning.

Vi er takknemmelige for at vi fikk lov å være med på denne kvelden, og håper den blir et utgangspunkt for mer økumenisk samarbeid i Barrow.

Bønn i mars

Det månedlige engelske info-og bønnebrevet er nå snedt ut, men vi kommer ikke med noen norsk oversettelse her på bloggen denne gangen. I stedet vil det i løpet av den aller nærmeste framtid komme to egne bloggposter om Encounter og Girls only.

det eneste vi nevner her og nå er de vanlige takke- og bønneemnene, også kommer vi tilbake til de to nevnte kommende bloggpostene etthvert.

Takk Gud for:

• Encounter 6 mars, og den fantastisk kvelden det var
• Girls Only 18 mars, og alle som kom dit
• Et økende antall ungdom på The Flare
• Alle relasjonene som bygges hver eneste uke
• Ettåringenee våre Becky og Becca

Be til Gud for:

• Planleggingen av den neste ungdomsgudstjenesten som skal være 12 mai i St. Paul´s Church
• Planleggingen av neste Girls Only
• Alle ungdommene vi møter hver uke
• Pulse teamet
• Rekrutteringen av en ny Youth Minister. (annonsen er nå lagt ut på nett her, og også på trykk i Youth Work Magazine)

Info- og bønnebrev februar

Tiden flyr. Vinterferien har allerede vært, og igjen er det på tide å fortelle hva som skjer i Pulse, og litt om hva som skal skje. Takk for all fobønn for Pulse, og for oss i teamet. 

6. februar hadde arrangerte vi ungdomsgudstjenesten Connect i St. Aidan´s Church Hall (se forøvrig forrige bloggpost for mer om den). Det var en god gjeng som møtte opp, men vi skulle selvsagt hatt enda flere tilstede (somm kirkeledere flest...). Connect var en fin kveld med lovprisning, fellesskap og vafler. Neste Connect blir 10. mai i St. Paul´s Church. 

Det som opptar en mye av tiden vår nå er Encounter. Encounter er et økumenisk ungdomsarrangement som arrangeres onsdag 6. mars i Forum 28, teateret i Barrow. Kvelden vil bestå av lovsang, dans, drama og tale. Mange av ungdommene våre er involvert, og vi håper Encounter vil bli en velsignelse både for oss som skal være bak og på scenen, og for de som kommer.

Vi vil også nevne et arrangement til som vi skal ha den kommende måneden. 18. mars skal vi ha en spesiell kveld for jenter som kalles Girs Only (eller bare GO) i St. Mark´s Church. Det vil bli en kveld med fokus på Gud, på oss selv og hva som er ekte skjønnhet. 

Når det gjelder de vanlige gruppene våre, går de som normalt, men vi har hatt en pause i vinterferien. Cellegruppene møtes som vanlig på søndagskveldene i St. Paul´s Church. Spesielt har den eldste gruppen stabilisert seg i oppmøte de siste ukene, og det er vi glade for.

The Flare går og sin gang, og vi har nå en god ramme for kveldene som fungerer godt med småsnakking, aktiviteter, mat og en andakt på slutten. Men vi vil gjerne se antall ungdom gå opp, så be for at de som har sluttet å komme vil komme tilbake, og at det vil komme nye til.

YC har har hatt en ganske lang pause, ettersom vi hadde Connect i YC tiden, etterfulgt av vinterferien uka etter. Men da vi hadde den første YC i februar sist onsdag (20. feb) kom den vanlige gjengen, minus noen som ikke hadde fått med seg at det var startet opp igjen. En del av YC gjengen kom på Connect, og vi håper de fikk noe ut av det, ettersom YC vanligvis er veldig lavterskel, og vi har bare en veldig kort andakt hver gang.

På lunch klubben på St. Bernard´s ungdomsskole, har antallet økt fra en til tre (gutter alle sammen), og det er bra. I tillegg har vi blitt utfordret og oppfordret til å henge litt utenfor kantina for å få med flere folk. Forhåpentligvis kan det hjelpe, men uansett er det godt å vite at skolen setter såpass pris på det vi gjør at de tillater at vi kan gjøre det. Det er nemelig ingen selvfølge å få lov til å drive slik "oppsøkende" virksomhet

Etter skoletidklubben er stabil, og både ledere og barn liker seg godt der. Men vi må etterhvert begynne å tenke på hva mer vi kan gjøre for de eldste som kommer dit. De vil begynne på andre året på ungdomsskolen neste skoleår, og det er ikke sikkert de da vil synes det er like gøy å komme dit. Klubben er i utgangspunktet rettet mot 9-11 åringer. 

Til slutt noen takke- og bønneemner.

Takk Gud for:

• Connect, og at det gikk bra med gjennomføringen
• Lunch klubben, og de tre guttene vi møter der
• Alle de frivillige lederne våre
• Den eldste cellegruppa, og at oppmøtet der har stabilisert seg
• Ettåringene våre, Becca og Becky

Be til Gud for:

• Encounter, de siste forberedelsene og billettsalg
• The Flare, og at vi vil se et økende antall ungdom der
• YC som nettopp startet opp igjen etter en pause
• Prosessen med å få en ny ungdomsarbeider til Pulse
• Pulse teamet

Igjen takk for all forbønn. Det utgjør en forskjell for oss

Connect

Pulse er en av flere såkalte Network Youth Churches i Carlisle bispedømme. Tanken er at det i et prosti vil være forskjellige "celler" (må ikke forveksles med "vanlige" cellegrupper) av ungdomsgrupper i forskjellige kirker rundt om i prostiet, det være seg en konfirmasjonsgruppe, en Bibelgruppe eller en ungdomsklubb. Så er tanken videre å samle disse cellene til en en congregation, en samling av alle gruppene.

Siden vi kom til Barrow i 2009 har vi konsentrert oss om arbeidet med å starte celler, eller aktiviteter. Det var rett og slett ikke et stort nok antall ungdommer til å bruke masse tid og ressurser til å arrangere egne ungdomsgudstjenester. Men nå, når vi har tre-fire forskjellige grupper rundt om i Barrow, har vi hatt som mål å ha en ungdomsgudstjeneste i hver termin. Skoleåret i England er delt opp i tre terminer: høst (September-Desember), vår (Januar-Påske) og sommer (April-Juli). I høst hadde vi den aller første ungdomsgudstjenesten i St. Mark´s Church i november. Vårterminens gudstjeneste var 6. februar i St. Aidan´s Chuch hall. Vi har gitt ungdomsgudstjenestene våre navnet Connect.

Som alle andre spennende navn på ungdomsgudstjenester rundt om, er det en tanke bak Connect. Vi ønsker at ungdommene skal "connect to God", slik posteren sier, men også at alle gruppene knyttes sammen (blir connected) til en større gruppe- en gudstjenestefeirende menighet om du vil.

Temaet til onsdagens Connect var Time. Rommet ble dekorert med klokker i forskjellige fasonger. Gudstjenesten var bygd opp av fem deler: The Beginning of time (skapelsen), Our time part I (Mennesket snur seg bort fra Gud, og bruker tiden slik vi selv synes er best), God´s Time (Jesus kommer til verden for å gjenopprette forholdet til Gud), Our time part II (Vårt liv med Gud) og The End of Time (Johannes´ åpenbaring 21, 1-6)

Roar har alltid drømt om å få bruke musikk av diverse favorittband i gudstjenstesammenheng (dersom det er relevant), og var veldig fornøyd med at gudstjensten ble innledet med introen til Time av Pink Floyd.

Underveis var det både video, musikk og tale som understreket temaet, før vi hadde noen aktiviteter for videre refleksjon. En av dem var å dele ut LoveHearts til andre i rommet, for å symbolisere at vi skal dele Guds kjærlighet.

 Og etterpå var det tid for sosial tid med vafler, varm sjokolade og annet snask

 Kjøkkengjengen hadde mer å gjøre enn bildet tilsier:

 Fornøyde folk som gjør at vi trives med det vi gjør.